Antallet bruk i drift og antallet husdyr har sunket drastisk i vår region siden 1999. Jordbruksforsker Ola Flaten i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) sier skrekkeksempelet er å ende opp som Engerdal.
En nedbygging av landbruket i Nord-Østerdal får dramatiske konsekvenser, ikke bare for enkeltfamilier og gardbrukermiljøet, men også for øvrig næringsliv, offentlig tjenesteyting – og naturen rundt oss.
– Mindre enn halvparten av beiteressursene i utmarka i Nord-Østerdal utnyttes i dag. Særlig utnyttes lite av beitene øst for Glåma, sier Flaten.
Dersom flere av de som driver med storfe, sau eller geit i dag slutter, må en regne med at noe av innmarksarealene vil gå ut av drift.
– Det er det som har skjedd i Engerdal, hvor en tredjedel av dyrkaarealet er borte på tjue år. Hele 70 prosent av gardsbrukene i Engerdal er lagt ned, sier forskeren, og beskriver det som en nedadgående spiral.
Skrekkeksempel
– De er egentlig et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå med jordbruket. Det er ikke skylda til engerdølene, men delvis rovdyrpolitikken og også at det er lenger mellom brukene, og svekkede fagmiljøer. For mange er det mer attraktivt å bygge hytter og drive service for hyttenæringen, enn å drive jordbruk, mener Flaten. Gardbrukere vurderer rovdyr som den den største trusselen mot beitebruk i utmarka, jernbane der det finnes, deretter turgåere med hund. Hytter ses ikke på som en like stor trussel for beitenæringen, mens turgåere uten hund som regel er en fordel.
- Les alle sakene i landbruksserien for Tynset her!
- Les alle sakene i landbruksserien for Alvdal her!
- Les alle sakene i landbruksserien for Folldal her!
I dag er det omlag 125 gardsbruk i drift i Alvdal, i overkant av 200 i Tynset, og i overkant av 100 i Folldal.
– Bare 40 prosent av brukene i Nord-Østerdal som fikk produksjonstilskudd i 1999, er igjen i dag. Det er ikke en slik utvikling man ønsker seg, og det svekker også fagmiljøene for alle dersom noen faller fra, sier Flaten.
Økt nydyrking
Hele Nord-Østerdal har oppunder 220.000 dekar jordbruksarealer. De siste 20 åra har det økt, men fulldyrka areal er stabilt. Overflatedyrket areal og innmarksbeiter har derimot økt jevnt. I Både i Alvdal og Tynset har nydyrking ført til at fulldyrka areal har økt med ett par tusen dekar.. Engerdal derimot, har gått fra 13 500 dekar i 1999 til 9000 dekar i 2019. Selv om antallet bruk har gått ned, har arealene likevel blitt ivaretatt foreløpig i de fleste kommunene.
Antallet mjølkekyr i Nord-Østerdal har gått ned med 25 prosent, men økt mjølkeavdrått gjør at produksjonen holder seg stabil. Antallet ammekyr har mer enn doblet seg siden 1999, og halvparten av ammekyrne i regionen finnes i Tynset. Likevel er det totalt sett blitt færre storfe i regionen. I Folldal har antallet sau gått mer opp enn i de øvrige kommunene.
– Det er Alvdal og Folldal som har de mest stabile tallene på husdyr, og dermed også bruken av utmarka, sier Flaten.
Gror igjen
Konsekvensene av at beitedyra faller bort, vil vises i løpet av fem til ti år i utmarka. Raskest og mest synlig blir det i frodige områder som Kvikne, Vingelen og Dalsbygda. Enda verre er det som handler om aktiviteten i området. Om ingen andre tar over jorda til et bruk som legges ned, blir det færre arbeidsplasser både i og utenfor jordbruket.
– Vi anslår at mellom to og fire andre årsverk forsvinner for hvert årsverk i jordbruket. Først vil det få betydning for Felleskjøpet og de som selger varer til landbruket, slakterier og meierier. I neste omgang går det utover varehandel og offentlige tjenester, som skoler og barnehager. Jeg er ikke sikker på at de fleste er så bevisst konsekvensene, sier Flaten. Særlig Nord-Østerdal er sterkt avhengig av jordbruket.
– Mye av det andre næringslivet vi har her, er jo også fra tilknyttet jordbruket, som Synnøve Finden, Alvdalsstolpen, Nortura, Alvdal Skurlag, Duett og FindMy. De finnes på grunn av jordbruket. I tillegg kommer alle håndverkere, verksteder og varehandelen som er avhengig av gardbrukerne. Uten jordbruk hadde det vært ganske mye tynnere befolka enn det er i dag, konstaterer forskeren.
Forsker på framtida
Flaten er nå i gang med et fireårig forskningsprosjekt om fjellbeite i Nord-Østerdal/Røros og Valdres. Han legger ikke skjul på at det i Valdres nok er betydelig mer utfordrende å drive jordbruk i stor skala enn Nord-Østerdal.
– Det er adskillig færre mjølkebruk som har lagt om til løsdrift, og mange små bruk i Valdres, så vi har ikke de største utfordringene med arronderingen sjøl om klimaet er ugunstig. Likevel, det er ikke som å drive jordbruk på flatbygdene, påpeker han.
Til vinteren sender de ut en spørreundersøkelse om hvilke framtidsplaner gardbrukerne i Nord-Østerdal, Røros og Valdres har. – Det vil også gi oss en pekepinn på framtida for landbruket, men det er ikke rette tida å sende det ut på nå. Jeg tror bøndene må få noen svar fra jordbruksoppgjøret for å få klarhet i hvordan situasjonen blir framover, sier Flaten.
