Etter et par års pause, satset veteranen på å gjennomføre årets renn fra Rena til Lillehammer.
– Det var kaldt på morgenen lørdag med mer enn 20 minus, men det gikk veldig fint. Jeg merket kulda litt på noen nedoverkjøringer på fjellet, men det var aldri noen fare for å bli for kald, sier Liv Hagen.
Tynsetingen.no besøker henne et par dager etter det store rennet. Mandag var det stort sett kvile, mens torsdag ettermiddag var det mer trening, denne gangen seniortrimmen med blant andre Klara Brovoll. Liv Hagen har ikke tenkt å legge skiene på hylla sjøl om dette trolig var det siste Birkebeinerrennet.
– Enormt lang tid…
– Jeg brukte jo enormt lang tid, men jeg greide det! Det ble litt over åtte timer og føret var litt trått. Men skiene var det ingen ting å utsette på. Folka på Alvdal-Tynset Sport hadde gjort en god jobb, sier Liv Hagen.
Det var ikke bare skiene som var litt tråe. Magen var heller ikke særlig god.
– Jeg merket det allerede før start på morgenen, og jeg var litt redd for at jeg måtte bryte, men det gikk greit, konstaterer skiveteranen.
Det ble en del oppmerksomhet rundt stjernene Gunnar Tronsmoen og Arve Tellefsen. Ingen av dem kom til mål.
– Det var folk som spurte meg om jeg hadde sett Tellefsen og Tronsmoen. Det hadde jeg jo ikke, smiler Liv Hagen.
Ski og turorientering
Hun er opprinnelig fra Vingelen. Det var der hun fikk den gode følelsen med fysisk aktivitet og skiglede.
– Jeg var glad i å være ute. Jeg holdt meg i form hele tida som småjente. Det var både ski og turorientering, spesielt sammen med min eldste sønn. Da jeg flytta til Tynset på -70-tallet kom jeg i kontakt med Sigrid Aaen, Øyvår Oldertrøen og Oddveig Høye. Vi gikk mye turer og deltok på en rekke turløp i nærheten.
– Nå er det tre barnebarn på Gjøvik som er med på å holde aktiviteten i gang. De er ofte på besøk og i påska skal jeg til Gjøvik. De setter ekstra stor pris på å være ute, og det inspirerer, forteller Liv Hagen.
Dronninga av Eidsfjellrennet
Hun er nærmest dronninga av Eidsfjellrennet, med sine 55 starter. Hun synes det er synd at rennet nå ikke blir arrangert lenger. Det «skulle» ha gått mellom Vingelen og Kvikne denne helga, som et fast innslag på palmesøndag. De siste turene gikk for øvrig som ei sløyfe fra Kvikne mot Eidsfjellet og tilbake.
– Jeg husker fra -50-tallet at vi gikk opp løypa til Eidsfjellrennet. Noen gikk fra Kvikne og noen fra Vingelen, men jeg trur jeg var med på det bare en gang, minnes Liv Hagen.
– Det var sammen med de tre nevnte Tynset-kvinnene at interessen for Birkebeineren kom. Vi gikk også Tjeivasan i Sverige og Kurerloppet fra Arvika til Kongsvinger. Det ble også rundt 20 starter i Berserennet mellom Os og Røros og 15 ganger Aumdalen rundt, forteller Liv Hagen mens hun strikker. Det er hennes andre lidenskap.
Viktig for helsa
I dag bor Liv Hagen i ei lettvinn leilighet i Alfarheim.
– Det er veldig kort veg til skiløypa og vi har all grunn til å være fornøyde med løypetilbudet på Tynset. Jeg har ført dagbok og jeg gikk den første skituren 28. oktober med de gamle skiene på delvis grastuster innimellom snøen.
– Senere har det vært veldig gode forhold. Det ble 131 mil før Birkebeiner-starten, sier Liv Hagen. Hun kan ikke få fullrost hvor godt det er å komme seg ut i fysisk aktivitet.
– Det er ingen tvil. Er humøret litt nedpå, så er det bare å ta på seg skia. Da samler jeg krefter både fysisk og psykisk, konstaterer veteranen.