– Milorg har gjerne vært knyttet opp mot kjendisene Gunnar «Kjakan» Sønsteby og Max Manus. Mitt engasjement i dette er å få fram alle de lokale heltene ute på bygdene, sier Viggo Stuedal. Han viser fram rull på rull av båndopptak med et førtitalls lokale milorg-folk i Nord-Østerdalen som han har intervjuet. Etter påske har NRK Hedmark-Opplands journalist Stein S. Eide laget flere innslag med bakgrunn i de mange lydbåndopptakene. En del kan du lytte til ved å logge deg på nrk.no/ho.
Manglet mye fra krigstida
– I hvilke forbindelse fikk du gjort dette store arbeidet?
– Jeg tok hovedfag i historie med bakgrunn i arbeiderbevegelsens historie i Folldal, hvor jeg vokste opp. Så viste det seg at krigsårene 1940 til 1945 var svært så mangelfullt. Det var ikke lett å finne særlig med stoff fra disse årene. Jeg begynte å undersøke forholdene, og milorgs aktivitet ble mer og mer interessant for meg. Jeg fikk kontakt med Ingeniør Grønli ved Folldal verk, han var milorg-sjef i Folldal. Generasjonen vår hadde lite eller ingen kunnskap om milorg, sier Viggo Stuedal.
Desentralisert organisering
Han gjorde ferdig hovedoppgaven sin og så begynte han smått om senn å jobbe med milorg-historia.
– Mens arbeiderbevegelsen var tett organisert, var medlemmene i milorg plassert rundt omkring. Poenget for milorg var ikke å bli avslørt. Derfor var det grunn til at milorg-medlemmene ikke flagget til naboer og større folkemengder, sier Viggo Stuedal.
På slutten av 1970-talle tog begynnelsen av 1980-tallet fikk han kontakt med sentrale milorg-folk. Han hadde med seg opptaksutstyr og foretok intervjuer med karene. Dette er opptak som har ligget nå i 40 år.
Systematisk oppbygd
– Hvilke inntrykk satt du igjen med etter å ha gjort intervjuene?
– For det første var alt systematisk bygd opp. Man fikk tak i kjentfolk som var til å stole på. Organisatorene reiste rundt i bygda for å bygge dette opp.
– Hvor omfattende var milorg i Nord-Østerdalen?
– Antallet i Nord-Østerdalen var 600. Mange av dem var ikke så mye aktivert. Mange lå i skjul, men de fikk våpen og instruksjon. Milorg var en type sabotasjeorganisasjon under krigen og de skulle være i beredskap til å ta over når tyskerne en gang ga seg.
I regi av hjemmefrontmuseet
– Hvordan fikk du kontakt med de viktige personene to-tre tiår etter andre verdenskrig?
– Innsamlingsarbeidet ble gjort med støtte fra Hjemmefrontmuseet, som nå skal få materialet. Det er overført på digitale medier. Det var ikke minst historiker Edvard Bull som ga meg et dytt for å begynne med arbeidet, og han anbefalte å starte på bunnen i samfunnet. Jeg synes det viktigste med arbeidet er at de unge som vokser opp i dag skal få vite hva som faktisk skjedde.
Redd avsløring
– Du møtte på noe motstand i arbeidet ditt, hvorfor?
– Jeg ble vel blant noen oppfattet som litt for radikal. Milorg-medlemmene hadde en instinktiv motstand mot det som kunne lukte av kommunisme, og kommunistene ble skjøvet bort. Noen følte også at jeg skulle rekke opp ting og avsløre ei hemmelig organisering som kunne brukes senere.
Glømte helter og heltinner
– Mener du at disse milorg-medlemmene har fått for lite oppmerksomhet?
– Ingen tvil. I dag lærer vi ikke de unge å forstå at det er masser av helter og heltinner som ikke er snakket om. Kvaliteten på oppvekstmiljøet blir målt feil. Alt skjedde ikke i Oslo. Milorg var en høyst desentralisert virksomhet. For å holde noe hemmelig, måtte du være i utkanten. Kvinnene ble ofte skviset, men jeg har med et par i intervjuene mine, sier Viggo Stuedal.
Vanskelig rollespill
– Har du brukt noe av dette i historieundervisninga i skolen?
– Ja, jeg har lagt opp en del rollespill der noen elever spiller nazister, noen milorg-folk og noen vanlige folk. Det viste seg at elevene syntes dette ble vanskelig. De visste ikke helt hvordan de egentlig skulle fylle rollene sine, sier den pensjonerte lektoren og fortsatt entusiastiske historikeren Viggo Stuedal.