Første fase av kommunereformen er i ferd med å nå målet sitt. Marit Gilleberg er opptatt av ikke å kritisere kommunene, men trekke fram det hun og fylkesmannen mener har skjedd etter oppdraget som er gitt.
Aktive og passive regionsentra
– Hvordan mener du Tynset har løst oppgaven sin?
– Regionsentrene har en viktig rolle generelt. Enten er de aktive eller passive. Røros har inntatt en aktiv rolle, mens Tynset sitter i ro, slik mange andre kommuner i landet gjør. Det har skjedd mer der regionsenteret ha vært rause og delt på oppgavene med nabokommunene og skissert ut alternativ for nye kommuner.
– Historiske tall og fakta
– Fylkesmannens folk fikk mye kritikk etter møtet som var på Tynset tidlig i mai der fylkesmannen tegnet et dystert bilde for kommunene i Nord-Østerdalen og mente de ikke greide seg som egne kommuner. Alvdal ble for kort tid sia kåret til landets beste kommune ifølge kommunebarometeret. Hvordan har fylkesmannen oppfattet kritikken?
– Det ble sagt at vi var for negative. Fylkesmannens uttalelser var bygd på historiske tall og fakta. Det er bare Tynset som har hatt en positiv befolkningsutvikling. Alvdal har greid å holde på sin, mens Folldal, Rendalen, Tolga og Os har hatt en negativ utvikling. Det er da grunn til å ta en nasjonal diskusjon om vi skal ha generalistkommuner der alle kommuner kan gjøre de samme oppgavene. Dersom man skal klare det, må Nord-Østerdalen opp med mange interkommunale løsninger. Det gjelder rus, psykiatri, akuttpsykiatri. Kanskje Stortinget kommer fram til at vi skal ha litt ulike typer av kommuner? Interkommunalt samarbeid er foreløpig svaret. Mange kommuner sier i dag at det er dyrt og det er vanskelig å styre. Da må vi gjøre noe med det.
– Ser for lite inn i framtida
Marit Gilleberg mener at kommunene i Hedmark i for liten grad har klart å sjå inn i framtida med et 30-50 års perspektiv.
– Vil fylkesmannen nå tegne et kommunekart på bakgrunn av det som har skjedd?
– Det trur jeg ikke vi skal gjøre. Vi skal gjennomføre oppdraget vårt. Det er å vurdere hvordan kommunene klarer å levere likeverdige tjenester. Er kommunene robuste nok, og det er avhengig av oppgavene de får. Har kommunene god arbeidsplassutvikling? Og Hvordan er demokratiutviklinga?
– Aktiv prosess og offentlig debatt
– Du framhever Os kommune. Hva har denne kommunen gjort som de andre ikke har gjort?
– Der har det vært en aktiv prosess med flere folkemøter og offentlig debatt. Rådmannen er tydelig i sin innstilling til kommunestyret neste uke der han går for sammenslåing med Røros og Holtålen. Der har det vært folkeavstemning og 60 prosent sier at de vil nordover dersom de skal slå seg sammen med en annen kommune.
– Hva mener du om Tynsets posisjon i forhold til Os kommune? Ville Osingene i større grad ha vendt seg sørover dersom Tynset hadde vært mer proaktiv?
– Kanskje ikke umiddelbart, men over tid. Vi ser at å flytte fylkesgrensa kan få noen følger, men fylkesmannen skal absolutt ikke gå i fella og mene noe om hvilke følelser osingene skal ha med retningsvalg. Kommunens nei er et retningsvalg om de vil nordover eller sørover. Det handler om identitet.
Mer interkommunalt samarbeid
– Hva blir neste fase nå?
– Jeg mener at Stortinget må diskutere det hele og gi klarere føringer i prosessen som handler om likeverdige tjenester i norske kommuner. Vi har nå bare gått en oppvarmingsrunde. Arbeiderpartiet har flere ganger uttalt vilje til en kommunereform og det er et flertall på Stortinget for en reform. Men i første omgang er det snakk om å få mere struktur på det interkommunale arbeidet, da kommunene i Nord-Østerdalen velger dette som alternativ. Slik sett har prosessen hittil hatt positive virkninger, sier Marit Gilleberg.