– Rett etter at jeg ble ordfører kom Per N. Hagen inn på kontoret mitt, sier Bersvend Salbu.
Slik begynte det som på mange måter ble definerende for hans tid som ordfører. Nå er han leder for Musea i Nord-Østerdalen, men han bruker fremdeles mye tid og tankekraft på helsearkivet og sentraldepotet for Arkivverket. Her forteller han Tynsetingens lesere sin versjon av historien.
I dagene framover vil Tynsetingen presentere flere artikler om arkivsaken som har vært, og er, så viktig for Tynset og hele Fjellregionen.
Startet i 2002
Saken om arkivene begynte lenge før Salbu ble ordfører. Første skritt var sjukehusreformen i 2002. Da overtok Staten eierskap av blant annet sjukehusene. Det førte til at pasientarkivene kom inn under arkivloven og ga et akutt behov for å finne en arkiveringsløsning for helsearkiver fra hele landet. Pasientjournaler fyller opp mye plass, og mange er oppbevart i uegnede lokaler i sjukehuskjellere.
I 2006 kom utredningen NOU 2006:5 Norsk helsearkiv– siste stopp for pasientjournalene. Der blir det foreslått å opprette et felles nasjonalt helsearkiv. Norsk helsearkiv skal motta fysiske og elektronisk pasientjournaler fra sjukehusene etter at pasientene har vært døde i 10 år. Da den kom begynte Dag-Henrik Sandbakken som var statssekretær i kommunal- og regionaldepartementet, daværende ordfører i Tynset, Borgar Valle, og Per N. Hagen, samt NØK Energi Eiendom og Tynset sjukehus, arbeidet med å få det arkivet til Tynset.
Dette arbeidet fikk Salbu i fanget da Per N. Hagen kom inn på kontoret hans kort tid etter at Salbu var valgt inn som ordfører i 2007.
– Da handlet det rett og slett om å få møter med sentrale politikere. Det var viktig å få dem til å skjønne hvor viktig og riktig det var å få det på Tynset, sier han.
Hard politisk kamp
Diskusjonen om lokalisering av arkivet gikk i regjeringsapparatet. Det var aldri innom Stortinget og Salbu brukte mye tid på å jobbe oppover i den rødgrønne regjeringa. I tillegg til å ha Sandbakken høyt plassert i departementet hjalp det å være en av få SV-ordførere og landets tredje mest populære ordfører.
– Lykken for min del var at vi hadde få ordfører og kort veg opp. Som SV-ordfører ble jeg veldig godt hørt i eget parti.
Fra faglig hold var det foreslått at helsearkivet burde legges til ett av statsarkivene. Men det ble tidlig klart at en slik etablering er et godt distriktspolitisk tiltak, og saken ble løftet opp på det politiske plan.
Da var Tynset en av flere steder helsearkivet kunne havne, men hovedkonkurransen sto mot Raufoss som var truffet hardt av finanskrisa i 2008 og som også jobbet hardt opp mot politikerne. Avgjørelsen var opp til underutvalget, som besto av partilederne i de tre rødgrønne partiene. De forskjellige alternativene hadde alle sine forkjempere hele veien til toppen.
– Men jeg var veldig trygg på Kristin [Halvorsen– daværende finansminister og leder i SV], sier han.
Opptur fra 2009
Likevel var det spennende tider helt til han så at regjeringen hadde gått inn for å gi Raufoss en økonomisk tiltakspakke. Da skjønte Salbu at noe var på gang.
– Da Raufoss fikk den biten der skjønte jeg at det var kvittert ut, sier han.
Like etterpå, i juni 2009, fikk han beskjed om at Tynset hadde blitt valgt.
– Det var helt supert. Det var helt spesielt. Vi ble fryktelig glad.
Deretter kom det noen år med opptur hvor Norsk helsearkiv kommer inn på statsbudsjettet for første gang i 2010, interimsorganisasjonen opprettes i 2011, og høsten 2011 kommer enda større nyheter.
– Jeg følte de smilte lurt i skjegget
Salbu syntes det var litt merkelig at de som kom på befaring til Tynset spurte om det ikke fantes større tomter når tomta angivelig var mer enn stor nok for helsearkivet.
– Jeg følte de smilte litt lurt i skjegget første gang de var her, ler han.
Kort tid etter får han vite at Arkivverket trenger med magasinplass. En KS1-rapport konkluderte etter hvert med at det vil være mest hensiktsmessig å samle alt i et sentraldepot og i tillegg slå det sammen med det planlagte helsearkivet som var vedtatt å bygge i Tynset.
I 2011 ble han invitert til møte, urelatert til arkivene, i Oslo. I naborommet satt Kristin Halvorsen, som da hadde blitt kunnskapsminister, daværende kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) og daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) klar for å holde pressekonferanse om at sentraldepotet skulle legges til Tynset foran en overrasket tynsetordfører.
På det tidspunktet var Tynset forespeilet nærmere 40 arbeidsplasser og en arkivbygning som etter tredje byggetrinn var stipulert til 250.000 hyllemeter. I de nærmeste åra går prosessen framover i fin flyt. Sommeren 2012 inngår Statsbygg avtale med entreprenørene i Hent om første byggetrinn, bygningen tegnes, reguleringsplaner lages, planer for organisering og drift av Norsk helsearkiv og sentraldepot for Arkivverket i Tynset legges, og i forslag til statsbudsjettet for 2014 legger de rødgrønne inn oppstartbevilgning på 75 millioner kroner med forbehold om en positiv KS2-rappport.
Da var det mange som hadde jobbet godt i flere år og følelsen av å ha lykkes var sterk.
– Suksessfaktoren var bred jobbing fra alle partier. Det er mange som var viktig på forskjellige faser, sier Salbu.
Han trekker spesielt fram Dag-Henrik Sandbakken – det var avgjørende at han plukka det opp og fulgte det tett i Oslo– og Per N. Hagen, som lenge før arkivdiskusjonen jobbet med å få statlige arbeidsplasser til Tynset og som holdt tak i saken hele veien.
… og det var stor glede i Tynset en stakket stund
Den blåblå regjeringen tok over og Salbu fikk positive signaler fra både Høyre og FrP. Det skulle gjennomføres en KS2, men det er ikke uvanlig at skjer parallelt med planleggingen, og han følte tynsetplanen hadde full støtte av fagfolkene.
– Det var opprinnelig et politisk vedtak som gikk imot de faglige råda, sier han og tror fagfolkene i embetsverket var litt skeptiske i starten, men den skepsisen gikk fort over og han har ikke opplevd noe annet enn entusiasme fra byråkratiet.
– Fra da har det vært et supert samarbeid med Arkivverket, Norsk helsearkiv og fagpersonene som har jobbet med det her i departementene. Jeg føler de har vært med å jobbe for at Tynset skal få mest mulig ut av det her.
Så kom det blåblå budsjettet. Der var det ikke noe tegn til et arkiv i Tynset.
– Jeg trodde faktisk ikke at det skulle skje. Det var litt sjokk for vi hadde jobba ekstremt mye med det, sier Salbu.
Les også: Det store blå-blå sviket
Prosessen hadde gått så langt, både Staten og kommunen hadde lagt mye ressurser i prosjekteringer og forberedelser. Det anslås blant annet at Tynset kommune har brukt 40 millioner kroner på infrastruktur og tilrettelegging.
– Du tror ikke staten kan opptre så useriøst, sier han og sammenlikner det med at en kommune som har godkjent en reguleringsplan og et byggeprosjekt for så å snu når entreprenøren står klar til å grave.
– Da hadde du blitt kritisert og overprøvd av fylkesmannen til de grader.
Salbu er sikker på at arkivene ikke ble tatt ut av budsjettet kun som resultat av finansdepartementets strenge inngang til budsjettforhandlingene.
– Finansdepartementet fikk vel beskjed om å ta ut det meste og tar vel i hvert fall ut alt som ikke er igangsatt, men det var noen som viste hvor de skulle plukke. Dette var ikke bare byråkrati eller en glipp. Det var et politisk valg. Det det handlet om var at noen ikke ville det skulle bygges på Tynset, slår han fast.
I tillegg er ikke distriktspolitikk noe Høyre og Frp prioriterer høyt, og at det er et ønske i de to partiene om at Staten ikke skal eie og drifte bygninger. Det mener de er en oppgave for private.
Uenighet om KS2
Siden arkivene ble tatt ut av budsjettet for 2014 har diskusjonen bølget fram og tilbake om hvem som har skylda, hva som skjedde og hvorfor arkivet ble tatt ut. Et argument for å ta arkivet ut av budsjettet var at regjeringen ventet på KS2-rapporten. På våren 2014 var KS2-rapporten klar. Den uttrykte noe skepsis til å bygge langt under bakken på grunn av grunnvannet, men ellers mener Salbu det var lite negativt i KS2-rapporten. Videre behandling ble unntatt offentligheten, men ifølge Østlendingen, som fikk frigjort flere av de unntatte dokumentene, blir de fleste bekymringer fra Kulturdepartementet beroliget av Statsbygg. Det er også slik Salbu oppfatter det.
– Politisk nivå i kulturdepartementet og regjering har tilbakevist alt som heter faglighet når det gjelder KS2-rapporten. Det er stikk i strid med råd fra departementet og vil jeg tro eget embetsverk, sier Salbu.
Han mener det er helt på sin plass at arkivplanene blir avgjort politisk, men samtidig bruker regjeringen faglige og økonomiske argumenter som hele tiden blir tilbakevist.
– Det er fair at det er politisk ønske om å redusere tynsetprosjektet, og det er fair og si at de heller vil styrke doraprosjektet, men framgangsmåten gjør at det har lukta vondt hele veien.
Digitaliseringsenhet
Humøret til Salbu har bølget med arkivnyhetene de to siste årene. Det ble ryktet, blant annet av Dag-Henrik Sandbakken, at arkivene var tilbake på budsjettet dagen før statsbudsjettet for 2015 ble offentliggjort, men det viste seg å være feil. I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 la regjeringen fram planen om at det skal legges en digitaliseringsenhet til Tynset, mens papirene skal lagres i Trondheim eller Mo i Rana. Det var mange som oppfattet det som en midlertidig trøstepremie til Tynset.
– Det er veldig kunstig å splitte. Hele ideen, blant annet hvor det tilrettelegges for forskere, blir borte, sier Salbu som bekrefter at da så han mørkt på situasjonen.
Framtiden er lys
Siden har det kommet lysglimt. For få uker siden møtte statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Christl Kvam, ordføreren i Tynset, Merete Myhre Moen, og kunne garantere at det i tillegg til digitaliseringen vil komme dataservere og administrasjon til Tynset. Hvis det blir en permanent etablering kan både digitalisering og serverdrift gi kompetanse og grunnlag for å utvikle arbeidsplasser, tror Salbu.
– Det har gjort meg litt positiv. Jeg tolker det slik at alt skal hit, men at de utreder det med papirer. Jeg mener fortsatt en burde ha de papirene her. Det er det som ligger i KS1, og det er mye mer rasjonelt og hensiktsmessig. Ikke minst når det gjelder personvern. Dessuten er det det opprinnelige vedtaket. Håpet ligger der, men det er avhengig av at det jobbes bredt og godt i fellesskap, sier han.
Nå som planene for arkivering er endret og mye mer av papirarkivene vil bli kassert kreves det mange færre hyllemeter og det kan det bygges enkelt og billig i Tynset. Å bygge arkivene et annet sted vil blant annet kreve mye transport og administrasjon.
– Et bygg her vil bli mye mindre og en kan eliminere alt som er av innspill fra KS2. Å bygge arkivene et annet sted blir en langt dyrere løsning for Staten driftsmessig, en langt dårligere løsning faglig og en personvernmessig uholdbar situasjon som Staten ikke kan leve med. sier han.
Dessuten mener han det blir dyrere å bruke Dora eller Mo i Rana. Det er billigere for Staten å ha arbeidsplasser i Tynset, det er billigere tomter og det er billigere å bygge.
Hele tiden etter han avsluttet som ordfører og en del etter at han startet jobben ved Musea i Nord-Østerdalen har han vært med og jobbet for å få arkivene til Tynset. Både ved å opprettholde kontakt med nettverket han har bygd seg opp sentralt og ved å gi råd til ordføreren og de andre som formelt jobber med saken. Etter nedturene som kulminerte i det noe uklare vedtaket om delt løsning og en digitaliseringsenhet har han nå betydelig høyere håp om at alt arbeidet skal krones med et godt resultat.
– Jeg er mye mer positiv nå enn jeg var før jul.