Motstandere av snøscooter-traséer hevder den naturlige stillheten i skogen vil bli brutt, når en haug av Tynsetinger får råne hver sin snøscooter gjennom skogen, for moro skyld. Hæ? Og hva så? Denne roen de etterspør, fravær av menneskelig kommunikasjon, ordknappheten, den pinlige tausheten… vil vi ha det? Blir en fest morsommere uten rock’n roll og allsang, blir et radio-program festligere med stumme folk i studio? Nei, skogen trenger påfyll. Hvem vil ikke glede seg over det harmoniske drønnet av snøscootere på vei over Grønnfjell, til Brydalen… for å shoppe. Total stillhet som kritikerne lovpriser, kan de oppleve på teknisk etat. Onde tunger har meddelt at etaten i løpet av 5 år, ikke klarte å vandre 150 meter bort til svømmehallen for å sjekke råte i taket. I dag er svømmehallen livsfarlig og derfor stengt på ubestemt tid! Tilbake sitter skoleelever og tørrsvømmer i klasserommet og tørrstuper fra pultene sine. I den etaten er det stille, dørgende stille. Så stille at kritikerne garantert kan bygge rede der. Hvis ryktet er sant da, noe det er vanskelig å tro…
Enkelte hevder også at skogens ville dyr vil bli vettskremt av lyden, såpass skremt at de glemmer å formere seg, spise, sove og passe sine egne barn. Jaja, men enkelte fugler kan takke seg selv, siden de heller vil leve på istapper og neglebit, framfor fersk frukt på ei Sydhavsøy. Hva med pattedyra? Bestanden av rev og hare må jo holdes nede, og da kan like gjerne snøscooterne gjøre jobben. Når sjåførene tar sats og svinekjører gjennom skogen, vil bare de smarteste dyra overleve. Andre blir med snøscooteren hjem igjen til middag, og vips er bestanden på et lavmål. Elgen, skogens konge, tror jeg neppe bryr seg nevneverdig, der den står fast i snøen og vinker høflig til alle snøscootere som passerer som et 17. Mai-tog.
De hvasseste kritikerne vil gjerne ha skogen for seg selv, for de er birkebeinere (ikke de som sloss mot baglerne for en tid tilbake, men de med startnummer). De skråler rundt i skogen på jakt etter drikkeposter, snarveier, medvind og feste. Ved målgang får blæra åpning og brunsten slippes fri, mens sikkelet pisker trær og letemannskap… De er ikke lydløse, disse karene. Mer enn ofte brøles det ”Løype!” eller ”Kom deg til h… ut av løypa mi, din danske!” så høyt at de aller eldste graver skyttergroper, og venter på Danmarks nabo i sør. Barn blir funnet gråtende i toppen av furutrær, mens mor forsøker å riste poden ned igjen til middag. Da er det bedre med den melodiøse putringen fra en liten snøscooter som kommer til unnsetning med godteri og gardintrapp.
For de som ennå er i tvil; snøscootere har verken behov for veier eller bruer. De lager sine egne over mark og myr, bekk og bjørnehi. Ingen trenger lenger å ringe brøytemannen og be han finne igjen riksveien, også i juni. Penger spart! Med andre ord; uten snøscootere, stopper Norge, eller i alle fall Tynset kommune.