1. juni flyttet de kua fra gammelfjøset og inn de de nye flotte lokalene med mjølkerobot og innbydende liggebåser. De konstaterer at det aller meste fungerer som det skal.
Fra inngangsdøra og gjennom hele det nye fjøset er alt preget av kvalitet og systematikk. Golvflisene i gangen er av topp kvalitet, det samme som er på golvet i Norturas lokaler på Tynset, forklarer Ola Berg. Han har nylig slutta i jobben som teknisk ansatt på Nortura for å satse på gardsbruket. Fra kontorstolen kan han sjekke og kontrollere hva som skjer i fjøset på dataskjermen. Hvor mye hver enkelt ku mjølker og hvor mye kua skal få i kraftfôr.
Mjølkekvote søkes…
– Vi har bygd et fjøs som rommer langt flere dyr enn det vi har i dag. Det er plass til 59 liggebåser og det er kapasiteten til mjølkeroboten. Per i dag har vi ei mjølkekvote på 150 tonn, og det er den som er den store begrensningen. Her er det mulig å produsere det tredobbelte, sier Turid og Ola, som etterlyser folk som har mjølkekvote å selge.
Garden har i dag eget ressursgrunnlag for å produsere rundt 250 tonn.
Jorda nær garden
– Mesteparten av jorda ligger inntil garden. Den lengste avstanden er bort til Motrøkrysset, under to kilometer unna, forteller Ola Berg. Han mener det er viktig å slippe lange transportavstander. De er nå i ferd med å støpe golv i silokummene. De vil satse på plansiloer i stedet for rundballer.
– Blir det for mye pes og trykk for å bli veldig store i norsk landbruk i dag?
– Nei, men det er om å gjøre å finne en passe størrelse som vi kan drive sjøl. Det kan bli for stort, og da blir jobben deretter. Men man må også opp i en viss produksjon for å finansiere det hele, sier de to.
Turid er opprinnelig vingelsing og trives på Fløtten.
– Jeg hadde aldri trudd jeg skulle bli gardkjerring, men der er jeg nå. Dette ser vi positivt på, ingen ni-til-fire-jobb, slår hun fast. Det er ikke lenge før de venter odelsbarnet på Fløtten. Hun har tre barn fra før.
Okser i gamlefjøset
Det nye, store og romslige fjøset skal brukes til mjølkeproduksjon og framfôring av kalver og ungdyr som skal gå inn i mjølkeproduksjonen. Oksekalvene skal over i det gamle fjøset der de satser på kjøttproduksjon. På denne måten kan de fôre fram alle dyra sjøl og unytte kapasiteten maksimalt.
Det er stort underskudd av storfekjøtt og myndighetene har gitt marsjordre om å øke kjøttproduksjonen.
Markedet vil ha storfekjøtt
– I dag er det stort underskudd av storfekjøtt, men vi har sett at markedet har falt sammen både for kylling, gris og nå lammekjøtt. Håper er at storfekjøttmarkedet holder seg. Ideelt sett hadde det vært fint å kunne foredle mer kjøtt lokalt, men det er ikke så enkelt for storfekjøtt, sier Ola Berg.
Litt tilskudd og lav rente
Det relativt unge paret på Fløtten ønsker å satse nå. De mener det er riktig tid med pågangsmot og ikke minst ei tid med lav rente.
– Det er på en måte enten eller for å satse for framtida. Min far Ludolf har hatt tilsagn på tilskudd og lån et par-tre år, men vi har valgt å vente litt. Jeg har overtatt bruket og han pensjonere seg ved årsskiftet. Det betyr litt i forhold til at jeg får noe bedre betingelser som ung bonde. Tilskuddet har gått ned fordi det er så mange som søker, men rentestøtta er der, sjøl om den ikke betyr så mye, forteller Ola Berg.
De har hatt og vil fortsatt ha svært god hjelp i «kårkallen» på garden, Ludolf. De setter stor pris på den hjelpa.