Knapt innenfor døra på Gardseth blir tynsetingen.no servert en stor porsjon frokostblanding med byggflak og en mengde informasjon om anvendeligheten til byggkorn og helseeffektene ved å bruke mer bygg i kostholdet.
– Bygg setter en nøtteaktig, god smak på maten. Det kan erstatte deler av hvetemjølet eller andre kornsorter i alt fra flatbrød til kanelsnurrer og kan brukes som erstatning for ris i salat og gryter. Og det har mer antioksidanter og mer fiber i form av betaglukaner, som har en kolesterolsenkende effekt, sier Ingrid Falkum Gardseth ivrig.
De to har akkurat fått beskjed om at Innovasjon Norge har innvilget søknaden deres og nå blir det egen mølle på Gardseth, og etter hvert et gårdsutsalg. Foran dem står store investeringer, mye arbeid, og mye nytt å sette seg inn i.
– Vi er spent, men vi ville nok angret hvis vi ikke gjorde det.
Renessanse for bygg
Sammen med mannen Aasmund tok hun over gården Gardseth på Telneset i 2001. De sluttet etter hvert med dyr, og siden 2006/2007 har de dyrket korn på 100 mål rundt gården fordi det var mer interessant enn å bruke alt til grasproduksjon. I 2011 fikk de ideen at de skulle prøve å lage eget mjøl. Så en gang i året har hun fylt bilen og tilhengeren med korn og kjører til Skjåk hvor det blir malt, og hun kommer hjem med sammalt mjøl og byggryn. Resten har gått til kornmottaket og blitt dyrefôr.
I starten var det de selv og de nærmeste som brukte produktene.
– Så begynte ryktet å gå til naboer og venninner. Og nå i år har vi solgt 800 kilo som er det vi har, sier hun.
I 2014 deltok hun på Lokalmat Tolga og innså virkelig hvor populært bygg har blitt og fikk samtidig mange nye ideer om hva bygget kan brukes til av de mange interesserte som kunne fortelle om gamle byggoppskrifter de husket fra oppveksten.
– Bygg er jo det kornet som ble brukt her før, og det er et utall av oppskrifter rundt på gårdene, sier hun.
Nå har de nådd taket for hva de kan drive som hobbyprosjekt og bygger egen tørke og kjøper mølle fra Danmark. Neste år starter mølla og da vil de produsere rundt 40 tonn lokalprodusert byggkorn og byggmjøl. Og etter hvert blir det byggflak til frokostblandinger og grøt også.
– Planen er å selge det vi har på gården først, men mølla har kapasitet til å male mye mer. Så hvis markedet er der så vil vi forhåpentlig kunne ha samarbeid med andre kornbønder, sier hun og understreker at begge to har jobber de er fornøyd i, så foreløpig er mølledrifta tilleggsnæring– noe den fungerer godt som da det meste av jobben, unntatt såinga og treskinga, i stor grad kan gjøres når det passer.
At det er et marked er hun sikker på. Mange privatpersoner handler jevnlig fra dem, de er medlem i Rørosmat, og flere matprodusenter og distributører har vist interesse.
– Bygg har fått en renessanse, slår hun fast.
I kamp mot og i samspill med klima
Mange var nok tvilende da de to begynte å dyrke korn. En del utfordringer følger med kornproduksjon for menneskeføde så høyt og langt nord. De er helt nødt til å ha frøene i jorda før 17. mai. Treskingen kan ikke skje før midten av september, og kornet er sårbart for frost i august.
– Men nå har vi drevet ni år og fått det modent hvert år, sier Gardseth.
500 meter over havet er akkurat på smertegrensa, men samtidig er den fine siltjorda god mot kornet.
– Vi har fått til korndyrking på tross av klima. Men klima spiller også på lag fordi det er lite smittepress.
Grovt og variert er viktigst
Gardseth har utdannelse både innen matvitenskap og klinisk ernæringsfysiologi som gir henne godt grunnlag både til å produsere mat og vite hva som er sunt. Hun skryter av bygget sitt, men understreker at det ikke betyr at man skal kutte ut alt hvetemjøl og andre kornsorter. Det viktigste er at en får i seg gode mengder grovt mjøl. I tillegg er det viktig å ha et så bredt matvareutvalg som mulig.
– Det sikrer variasjon i næringsstoffer og matglede, sier hun.